Innsikt
Digital suverenitet

Når app-butikkene tar side – Google og biometrisk politi-verktøy

I et stillferdig, men bemerkelsesverdig trekk har Google gjort sine hoser grønne for et verktøy som setter biometrisk overvåkning i hendene på lokal politi – samtidig som selskapets app-butikk har fjernet apper som kunne advare …

Arne Sigurd Rognan Nielsen18. november 2025 · 4 min lesing

I et stillferdig, men bemerkelsesverdig trekk har Google gjort sine hoser grønne for et verktøy som setter biometrisk overvåkning i hendene på lokal politi – samtidig som selskapets app-butikk har fjernet apper som kunne advare lokalsamfunn mot politi- og utlendingsmyndighetsaksjoner. Resultatet: en tydelig markering av hvilken side teknologigiganten ser ut til å stå på.

Appen «Mobile Identify»

Verktøyet heter Mobile Identify og tilbys av U.S. Customs and Border Protection (CBP) for statlig og lokal politi som inngår samarbeid etter the 287(g)-avtalen – formelt kjent som «Task Force Model» under U.S. Immigration and Customs Enforcement (ICE). Appen ble nylig funnet i Google Play-butikken, beskrevet som at den «støtter lokale politibetjenter i deres plikter» under seksjon 287(g) i immigrasjonsloven.

Funksjonaliteten ser ut til å være at en politibetjent med appen kan ta et ansikts­bilde i felten, appen returnerer ikke nødvendigvis et navn, men genererer et referansenummer og gir instruksjon om hvorvidt vedkommende skal tas inn til ICE-kontakt eller ikke.

Samtidig – apper som varsler lokalsamfunn fjernes

I samme tidsrom har Google fjernet apper som ble designet for å varsle lokalbefolkning om tilstedeværelsen av ICE-etater eller politiaksjoner mot utlendingsmyndigheter. Ifølge kilden 404 Media ble disse fjernet med begrunnelsen at de delte posisjonen til det Google definerer som «sårbare grupper» – mens Google samtidig hoster verktøyet som retter seg mot nettopp en gruppe som kritikere mener er sårbar (utelendings­myndighetenes mål).

En utvikler av en slik varsler-app sier det slik:

«Google wanted to ‘not be evil’ back in the day. Well, they’re evil now.»

Hva betyr dette?

Ved første øyekast kan det virke som teknologiselskapet tar et standpunkt – men det er verdt å spørre seg hva dette «standpunktet» innebærer i praksis:

  • Det viser at Google ikke bare tilbyr plattform for privat kunde­bruk, men i praksis muliggjør et flernivå overvåknings­verktøy som kobler lokal politi til føderale immigrasjons­myndigheter.
  • Det demonstrerer at applikasjons­kontroll funnet i app-butikkene ikke nødvendigvis handler om «brukersikkerhet» eller «personvern» alene, men også om politiske/etiske vurderinger av hvilke typer maktbruk som skal muliggjøres.
  • Det åpner opp for sterke spørsmål rundt personvern, rettssikkerhet og maktfordeling – særlig når et lokalpoliti kan få tilgang til biometrisk ansikts­gjenkjenning via sin telefon uten bred offentlig debate. For eksempel finnes det ingen åpen, offentlig postet “Privacy Impact Assessment” (PIA) eller “System of Records Notice” (SORN) for denne appen, ifølge analyse­artikler.

Hva har dette med Europa / Norge å gjøre?

Selv om dette er et amerikansk fenomen, finnes det klare paralleller og advarsler for Europa og Norge:

  • Hvis en stor teknologiplattform som Google godtar og muliggjør biometriske overvåknings­verktøy for myndigheter, er det en påminnelse om at avhengighet av globale teknologiplattformer kan medføre regulatoriske og etiske risikoer – ikke kun tekniske.
  • For nordiske bedrifter eller offentlige aktører som bruker eller vurderer skytjenester/teknologileverandører fra USA, blir spørsmålet: «Hvilken side står leverandøren på når teknologien gjelder makt og overvåkning?»
  • Dette illustrerer behovet for europeisk og nasjonal digital suverenitet – at vi stiller krav til teknologileverandører og plattformer om åpenhet, ansvarlighet og vern av sensitive data og makt­funksjoner.

Oppsummert

Google har – ved å tilby Mobile Identify og samtidig fjerne apper som advarer mot utlendings­myndigheter – vist at app-butikkpolitikken og teknologi­plattformenes rolle i makt­forhold ikke er nøytrale. For brukere, samfunn og beslutningstagere betyr dette at «Å velge plattform» også kan være «Å velge side». Spørsmålet er: på hvilken side ønsker vi at teknologien står?

Kilder

Portrett av Arne Sigurd Rognan Nielsen

Arne Sigurd Rognan Nielsen

Daglig leder i Brainworker, HCL Ambassador og foredragsholder. Følg på LinkedIn

Mer om samme tema

Alle saker